Samisk reindrift i Guovdageaidnu — en levende tradisjon formet av vidda, vind og generasjoners kunnskap
Samisk reindrift er en urfolksnæring med røtter flere hundre år tilbake i tid. Den utøves over store deler av Nord-Norge, fra Finnmark i nord til Hedmark i sør. Retten til å drive reindrift innenfor det samiske reinbeiteområdet er eksklusiv for den samiske befolkningen, og er vernet gjennom reindriftsloven og folkeretten.
Reindriften er organisert gjennom siida-systemet — en tradisjonell samisk samarbeidsform der flere familier deler beiteområder og flytter reinen sammen gjennom årstidene. En siida er ikke bare en driftsenhet, men et sosialt fellesskap bygget på slektskap, tillit og felles kunnskap om landskapet.
Det samiske reinbeiteområdet er delt inn i seks reinbeiteområder, som igjen er inndelt i 82 reinbeitedistrikter. Omkring 3 300 personer er knyttet til samisk reindrift. Statsforvalteren er forvaltningsmyndighet i hvert reinbeiteområde.
Ábborášša er reinbeitedistrikt 34, beliggende i Guovdageaidnu (Kautokeino) i Vest-Finnmark reinbeiteområde. Distriktet er ett av de historisk mest omtalte reinbeitedistriktene i Norge, både på grunn av sin rike reindriftstradisjon og de omfattende inngrepene det har blitt utsatt for.
Arealet som er vist på kartet — 482 km² — er distriktets vår-, sommer- og tidlig høstbeite. Det er her reinen beiter i den viktigste vekstperioden, og det er dette området som er hardest rammet av inngrep fra vannkraft, kraftlinjer, gruvedrift og veier.
Distriktet består av tolv siidaandeler — urgamle samarbeidsenheter der familier deler beiteland og flytter reinflokker i takt med årstidene. Hver siidaandel forvalter sine områder med dyp kunnskap om terreng, vær og reinens naturlige adferd.
Guovdageaidnu kommune dekker 9 707 km² og er Norges største kommune i areal. Kommunen er ett av to kulturelle sentre i nordsamisk område, der reindrift utgjør en av de viktigste næringene.
Sannhets- og forsoningskommisjonen behandlet Ábborášša spesifikt fordi utviklingen i distriktet er et eksempel på hvordan norske myndigheter har håndtert reindriften — med gjentatte inngrep som samlet har redusert beitearealet dramatisk over flere tiår.
Historien til Ábborášša er preget av gjentatte inngrep fra storsamfunnet. Over en periode på 15 år mistet distriktet store deler av sine kalvings- og sommerbeiter, og reintallet ble nærmest halvert.
De første mineralforskerne ankommer området. Geologisk kartlegging av den norske stat pågår fra 1955 til 1966 i Biedjovággi-området.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) startet systematisk kartlegging av mineraler i Biedjovággi-området i Kautokeino. Funnet av kobber- og gullforekomster la grunnlaget for den senere gruvedriften som direkte påvirket Ábborášša sine beiteområder.
📖 SNL — Bidjovagge gruverDistriktet utsettes for en rekke inngrep. Vannkraftutbygging fører til tap av store kalvings- og sommerbeiteområder. Gruvedrift i Biedjovággi reduserer brukbarheten av høstbeitene. Reintallet halveres i denne perioden.
I denne 15-årsperioden skjedde inngrepene i rask rekkefølge: først vannkraftutbygging med regulering av fire innsjøer og bygging av anleggsveier (1962–1967), deretter gruvedrift i Biedjovággi (fra 1968). Ábborášša mistet tilgang til de beste kalvings- og sommerbeitene i Kvænangen, og høstbeitene ble forstyrret av gruvedrift og den nye veien til Biedjovággi. Reintallet falt dramatisk.
Sannhets- og forsoningskommisjonen skriver at Ábborášša hadde «svært lite sommerbeite» allerede før utbyggingene startet, noe som gjorde tapene særlig alvorlige.
📖 Sannhets- og forsoningskommisjonen, Dok. 19 (2022–2023)Anleggsarbeid for Kvænangen Kraftverk starter om sommeren. Over de neste to årene bygges en 30 km lang anleggsvei fra Kvænangsbotn til Šuoikkátjávri.
Anleggsveien fra Kvænangsbotn til Šuoikkátjávri er ~30 km og ble bygget for å frakte materialer og utstyr til kraftverket og dammene. Veien eksisterer fortsatt og er regulert av NVE med bom fra Lássajávri. Den er åpen for motorisert ferdsel fra 1. august hvert år og bringer forstyrrelser inn i beiteområdet.
📖 SNL — Kvænangsbotn kraftverkKonsesjon for vannkraftutbygging gis i 1964. Kvænangsbotn kraftverk (44–55 MW) settes i drift høsten 1965. Utbygger innrømmer at de ikke har tilstrekkelig informasjon om hvem som driver reindrift i utbyggingsområdet — tre år etter at anleggsarbeidet begynte.
Konsesjonen ble gitt etter vassdragsreguleringsloven, men uten reell konsultasjon med reindriftsutøverne. Utbygger A/S Kvænangen Kraftverk erkjente i et brev at de ikke visste hvem som drev reindrift i området — tre år etter at anleggsarbeidet startet. Dette er et tydelig eksempel på at samisk reindrift ble oversett i planprosessene.
Kraftverket utnytter et fall på over 500 meter fra fjellmagasinene ned til Kvænangsbotn ved sjøen. Samlet installert effekt ble senere økt til 55 MW med en årsproduksjon på ~194 GWh.
📖 Sannhets- og forsoningskommisjonen, Dok. 19A/S Kvænangen Kraftverk får tillatelse til å utvide utbyggingen med flere reguleringer. Šuoikkátjávri, Småvatna og Lassajavre reguleres som magasiner.
Utvidelsen innebar regulering av flere vann med store magasinvolumer. Lássavjávri ble senket med hele 24 meter, Ábojávri med 18–20 meter, og Šuoikkátjávri med 13 meter. Vannene ble koblet sammen med tunneler: 3,4 km fra Šuoikkátjávri til Småvatna, 1,4 km fra Ábojávri til Lássajávri, og 3,3 km fra Store Mollesjávri til Ábojávri.
Navnet Corrojávrrit / Småvatna betyr «de små vannene» — opprinnelig flere separate innsjøer som ble slått sammen til ett magasin.
📖 NVE — Konsesjonssak 7546Guovdageainnu johttisápmelaččaid searvi (Kautokeino flyttsamelag) slår fast at gruvedriften i Biedjovággi vil medføre store ulemper for reindriften og utgjør et omfattende inngrep i samenes urgamle sedvanerett.
Biedjovággi-gruva (Bidjovagge) ble åpnet for utvinning av kobber og gull. Veien fra Kautokeino til gruva — omtrent 25 km med en 15–18 m bred trasé — ble bygget samtidig og åpnet for allmenn trafikk. Veien krysser viktige høst- og vårbeiteområder og forstyrrer reinens trekkruter.
Gruva var i drift i to perioder: 1975–1979 og 1985–1991. Til tross for at gruva er nedlagt, er veien fortsatt i bruk og påvirker reindriften daglig.
📖 SNL — Bidjovagge gruverEn dommer fastslår at gruveselskapet Fangel må betale 547 000 kroner i erstatning til Ábborášša og tre andre reinbeitedistrikter.
Erstatningssaken var en av de første der reindriftens rettigheter ble prøvd mot industrielle inngrep i etterkrigstiden. Beløpet på 547 000 kr (tilsvarende ~3,5 mill. kr i dag) ble delt mellom fire distrikter og ble ansett som langt lavere enn de reelle tapene.
📖 Sannhets- og forsoningskommisjonenTre nye elver — Buollánjohka, Šleađuidjohka og Olbmájohka — legges til reguleringen. Ny konsesjon utvider kraftverksystemet ytterligere.
Tilleggsreguleringen ble gjort for å øke produksjonen i det eksisterende kraftverksystemet. De tre elvene ble overført til magasinene, noe som endret vannføringen i beiteområdet ytterligere.
📖 NVE — Konsesjonssak 7546Ábborášša inngår en intensjonsavtale med Arctic Gold AB og Sametinget, men distriktet opplever seg presset. Styret trekker seg senere fra avtalen og erklærer den ugyldig.
Det svenske gruveselskapet Arctic Gold AB ønsket å gjenoppta gruvedriften i Biedjovággi med moderne metoder. Intensjonsavtalen ble signert under omstendigheter der distriktet følte seg presset. Styret trakk seg senere og erklærte avtalen ugyldig.
📖 Sannhets- og forsoningskommisjonenKommunestyret i Kautokeino stemmer ned Arctic Golds planer med ti mot ni stemmer. Nye bekymringer reises om vindkraftplaner som vil ramme reinbeiteområdene ytterligere.
Avstemningen i Kautokeino kommunestyre var svært jevn. Saken skapte stor debatt i kommunen og blant Sametinget. Vedtaket stoppet Arctic Golds planer, men mineralloven gir fortsatt mulighet for fremtidig gruvedrift dersom reguleringsplanen godkjennes.
📖 Sannhets- og forsoningskommisjonenNVE gir ny konsesjon (4. september 2020, sak 7546) som fornyer og utvider reguleringsrettighetene i Kvænangen-vassdraget.
Den nye konsesjonen gir fortsatt rett til regulering av de fire innsjøene og de overførte elvene. Samlet produksjon i systemet er ~320 GWh/år fordelt på fire kraftverk.
📖 NVE — Konsesjonssak 7546Statnetts 420kV kraftlinje Balsfjord–Skaidi bygges og settes i drift. Linjen krysser 12 km gjennom Ábborášša sitt område. Distriktet krever 142 millioner kroner i erstatning. Hålogaland lagmannsrett tilkjenner kun 0,6 % av kravet i januar 2022.
420kV-linjen Balsfjord–Skaidi er 302 km lang med 880 master og et ryddebelte på ~40 m. Linjen krysser gjennom Ábborášša sitt vår-, sommer- og tidlig høstbeite over en strekning på ~12 km.
Ábborášša krevde 142 millioner kroner i erstatning for tapte beiteområder, men Hålogaland lagmannsrett tilkjente kun ~850 000 kroner — 0,6 % av kravet. Dommen ble anket.
📖 Statnett — Balsfjord–SkaidiI juli drukner 16 rein i Kvænangen som følge av flom i vassdrag regulert av Kvænangen Kraftverk. Kraftselskapet iverksetter tiltak for å redusere vannføringen.
Hendelsen skjedde da vannføringen økte raskt i regulerte elver under sommerbeiting. 16 rein druknet. Kraftselskapet iverksatte tiltak for å redusere vannføringen, men hendelsen viser at vannkraftreguleringen fortsatt har direkte, akutte konsekvenser for reindriften — over 55 år etter utbyggingen.
📖 NRK — 16 døde rein i Kvænangen (2022)En av de største utfordringene for reindriften i dag er tapet av beiteland. Økende press gjennom inngrep som gruvedrift, vindkraft og økt trafikk i beiteområdene truer næringens bærekraft. Ábborášša er et talende eksempel på hvordan kumulative inngrep over tid kan undergrave samisk reindrift.
Vannkraftutbyggingen i Kvænangen er det enkeltstående inngrepet som har hatt størst konsekvens for Ábborášša. Utbyggingen bestod av et system med flere kraftverk og regulerte magasiner som til sammen endret landskapet og beiteforholdene dramatisk.
Systemet består av fire kraftverk med en samlet produksjon på 320 GWh/år. Fire innsjøer er regulert som magasiner, og fem elver er lagt i rør eller overført:
Regulerte innsjøer: Šuoikkátjávri (529–516 moh), Ábojávri (692–674 moh), Lássavjávri (543–519 moh) og Corrojávrrit/Småvatna (315–305 moh).
Regulerte elver: Ábojohka (hovedelv), Njemenjaikojohka (94 % av nedbørfeltet overført), samt Buollánjohka, Šleađuidjohka og Olbmájohka som ble lagt til systemet i 1999. Ny utvidet konsesjon ble gitt ved kongelig resolusjon 4. september 2020.
Reguleringen hevet vannstanden dramatisk og la frodig beitemark under vann. Navnet Corrojávrrit (samisk) / Småvatna (norsk) betyr bokstavelig «de små vannene» — opprinnelig var dette flere separate innsjøer som ble demmet opp og slått sammen til ett stort magasin. To demninger ble bygget ved Småvatna alene.
I tillegg ble vannene koblet sammen med tunneler: en 3,4 km lang tunnel fra Šuoikkátjávri til Småvatna, en 1,4 km tunnel fra Ábojávri til Lássajávri, og en 3,3 km tunnel fra Store Mollesjávri til Ábojávri. Slik ble hele nedbørfeltet omgjort til ett sammenhengende kraftsystem.
Reindriftsutøverne i Ábborášša har rapportert at det er syv oppdemmede vann på sommerbeiteområdene i Kvænangen. Lássavjávri ble senket med hele 24 meter, Ábojávri med 18–20 meter, og Šuoikkátjávri med 13 meter — store arealer med beitemark, kalvingsområder og trekkruter ble satt under vann eller forvandlet til golde reguleringssoner.
Anleggsveien fra Kvænangsbotn til Šuoikkátjávri skar gjennom tradisjonelle trekkruter. Reguleringen endret vannstanden og ødela beiteområder. Distriktet hadde allerede svært lite sommerbeite, noe som gjorde tapene særlig alvorlige. Reintallet ble nærmest halvert, og flere familier ble tvunget til å flytte til Troms eller Nordland for å fortsette reindriften — andre ga opp helt.
I 1965 innrømmet A/S Kvænangen Kraftverk at de ikke hadde «tilstrekkelig informasjon til å oppgi navnene på denne gruppen av mulige interessenter» — tre år etter at utbyggingen begynte visste utbygger fortsatt ikke hvem som drev reindrift i området.
I tillegg til vannkraften ble distriktet rammet av byggingen av Statnetts 420kV kraftlinje fra Balsfjord til Skaidi — en over 300 km lang overføringslinje gjennom syv kommuner, med en kostnad på 4,2–4,4 milliarder kroner. Linjen ble ferdigstilt i 2022.
12 kilometer av traseen krysser gjennom Ábborášša sitt område. Distriktet gikk til rettsak og krevde 142 millioner kroner i erstatning for tapte beiteområder og forstyrrelser av reindriften. Hålogaland lagmannsrett konkluderte i januar 2022 med at linjen ikke hadde vesentlige negative konsekvenser for reindriften, og tilkjente kun 0,6 % av kravet.
Rettens konklusjon står i sterk kontrast til reindriftsutøvernes egen opplevelse. Kraftlinjen følger det samme flate, tilgjengelige terrenget som reindriften er avhengig av — både for reinens trekk og for reindriftsutøvernes bruk av snøscooter. 34 reinbeitedistrikter ble berørt av Balsfjord–Skaidi-linjen.
Inngrepene i Ábborášša er ikke bare historiske. Vannkraftreguleringen har fortsatt direkte konsekvenser for reindriften i distriktet.
I juli 2022 druknet 16 rein i Kvænangen som følge av flom i vassdrag regulert av Kvænangen Kraftverk. Kraftig snøsmelting førte til at vannstanden steg raskt i de regulerte elvene. Kvænangen Kraftverk AS iverksatte tiltak for å redusere vannføringen, men skaden var allerede skjedd.
Hendelsen illustrerer et sentralt poeng: kumulative inngrep — vannkraft, gruvedrift, kraftlinjer og vindkraftplaner — skaper ikke bare historiske tap, men en vedvarende sårbarhet for reindriften. Hvert nytt inngrep reduserer distriktets evne til å tilpasse seg endringer i klima, beiteforhold og rovdyrpress.
Ábborášša sitt vår-, sommer- og tidlig høstbeite dekker 482 km². Det er dette arealet som er vist på kartet, og det er her de fleste inngrepene er konsentrert. Den samlede effekten av vannkraft, kraftlinjer, gruvedrift og veier kan oppsummeres i et arealregnskap som viser både direkte arealbeslag og indirekte påvirkning.
| Inngrepstype | Omfang | Areal (km²) |
|---|---|---|
| Reguleringsmagasiner (4 innsjøer) | Šuoikkátjávri, Ábojávri, Lássavjávri, Corrojávrrit | ~12,4 |
| Reguleringssone (bart land ved lavvann) | Opptil 24 m regulering | ~2,5 |
| 420kV kraftlinje (Balsfjord–Skaidi) | ~30 km × 40 m korridor | ~1,2 |
| 132kV kraftlinje (Alta–Kvænangen) | ~25 km × 30 m korridor | ~0,75 |
| Interne kraftlinjer (66/22kV) | ~25 km mellom kraftverkene | ~0,25 |
| Vannkrafttunneler | ~25 km underjordisk (6 tunneler) | — |
| Anleggsvei Kvænangsbotn–Šuoikkátjávri | ~30 km × ~8,5 m trasé | ~0,26 |
| Vei Kautokeino–Biedjovággi | ~25 km × ~16 m trasé | ~0,40 |
| Biedjovággi gruve | Dagbrudd, avfallsdeponier | ~2,0 |
| Totalt direkte arealbeslag | ~19,8 km² |
Forskning (NINA, SSB) viser at rein unngår områder innen 5 km fra infrastruktur med 50–95 %. Med over 100 km lineær infrastruktur (veier + kraftlinjer) gjennom sommerbeiteområdet, pluss magasiner og gruveområde, ligger anslagsvis 250–350 km² av de 482 km² med vår-, sommer- og tidlig høstbeite innenfor denne unnvikelsessonen.
Kun anslagsvis 130–180 km² (27–38 %) av vår-, sommer- og tidlig høstbeitet kan anses som tilnærmet uberørt av infrastruktur. For et distrikt som allerede hadde «svært lite sommerbeite» før utbyggingene begynte, er dette en dramatisk innsnevring av livsgrunnlaget.
Ikke alt areal i Ábborášša er produktivt beiteland. Store deler av distriktet er snaufjell, bart fjell, blokkmark og vann som reinen ikke kan beite på. Data fra SSB (arealressursstatistikk 2025) og NIBIO (Arealregnskap for utmark i Finnmark) viser følgende for fjellområdene i grenseområdet Kautokeino–Kvænangen der Ábborášša ligger:
| Arealtype | Estimert andel | Estimert areal | Beiteverdi |
|---|---|---|---|
| Rishei (dvergbuskhei) | ~25–30 % | ~120–145 km² | Godt beite ✓ |
| Lavhei (reinlav) | ~15–20 % | ~70–95 km² | Vinterbeite ✓ |
| Myr og våtmark | ~8–12 % | ~40–60 km² | Sommerbeite ✓ |
| Bart fjell, ur og blokkmark | ~15–20 % | ~70–95 km² | Ikke beite ✗ |
| Ferskvann (inkl. reguleringsmagasiner) | ~8–10 % | ~40–50 km² | Ikke beite ✗ |
| Annet (snø, is, frostmark, skog) | ~10–15 % | ~50–70 km² | Begrenset |
| Produktivt beiteareal (estimat) | ~55–60 % | ~265–290 km² |
Av distriktets 482 km² er altså bare rundt 265–290 km² faktisk produktivt beiteland. Når ~300 km² ligger innenfor unnvikelsessonen fra infrastruktur, betyr det at nesten alt produktivt beiteland er berørt — det funksjonelle tapet treffer ikke hovedsakelig bart fjell og stein, men nettopp de lavtliggende dalene, myrene og heiene som reinen er avhengig av.
Kilder: SSB tabell 09594 (arealbruk per kommune, 2025), NIBIO Arealregnskap for utmark — Arealstatistikk for Finnmark (2015). Estimat for distriktet er basert på kommunale tall for Kautokeino og Kvænangen samt NIBIOs vegetasjonstypefordeling over skoggrensa i Finnmark. Nøyaktig vegetasjonskartlegging for distriktet er ikke utført.
I tillegg til de eksisterende inngrepene trues Ábborášša nå av planer om et stort vindkraftanlegg midt i distriktets sommerbeiteområde.
Kvænangen vindkraftanlegg er planlagt ved Olmmairassa (Olmáiraššá) av Troms Kraft og Ymber (tidligere Nordkraft). Området er identifisert som et av de best egnede for vindkraft i Nord-Norge — men det ligger direkte i sommerbeiteområdet til Ábborášša.
Alle tre reinbeitedistrikter med sommerbeite i Kvænangsbotn-området — distrikt 34 Ábborášša, samt tilgrensende distrikter — har gått samlet imot planene. Distriktet ble tilbudt deleierskap i vindkraftanlegget, men avslo.
Status per i dag er at planene er på vent. Kommunestyret i Kvænangen har ikke godkjent konsekvensutredning. Fosen-dommen fra Høyesterett (2021), som slo fast at vindkraftutbygging på Fosen krenket samenes rett til kulturutøvelse etter FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (artikkel 27), styrker den rettslige posisjonen til reindriftsnæringen.
Vindkraftanlegget ville komme i tillegg til allerede massive inngrep — vannkraft, 420kV-linje og gruvedrift — i et distrikt som allerede har svært begrenset sommerbeite. Reindriften frykter at det kumulative presset vil gjøre driften umulig.
Reindriften i Ábborášša lider store tap til statens fredede rovdyr. Jerv, gaupe, kongeørn og bjørn har alle tilhold i distriktets beiteområder, og tar hvert år betydelige mengder rein — både kalver og voksne dyr.
Rovdyrene er fredet av den norske staten gjennom Bern-konvensjonen og naturmangfoldloven. Reindriftsutøverne har liten mulighet til å beskytte dyrene sine mot rovviltet. Erstatningsordningen dekker bare en brøkdel av de reelle tapene, fordi svært få rovdyrdrepte rein blir funnet og dokumentert i det vidstrakte fjellterrenget.
Konflikten står mellom to av statens egne rettslige forpliktelser: vernet av rovdyr på den ene siden, og urfolks rett til reindrift etter ILO-konvensjon 169 og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter på den andre. Reindriftsutøverne i Ábborášša opplever at det er de som bærer den tyngste byrden av denne konflikten.
Rovvilttapene forsterker effekten av andre inngrep. Når beiteområder krymper på grunn av vannkraft, kraftlinjer og veibygging, presses reinen inn i områder med høyere rovdyrtetthet — noe som øker tapene ytterligere.
To veistrekninger gjennom Ábborášša forstyrrer reindriften vesentlig, både gjennom direkte arealbeslag og ved å skape barrierer for reinens naturlige trekkruter.
Veien fra Kautokeino til den nedlagte Biedjovággi gruva ble bygget i 1968 for å transportere kobber- og gullmalm. Etter at gruvedriften ble avsluttet, ble veien åpnet for allmenn trafikk. Veien har en trasé på omtrent 15–18 meter bredde og skjærer gjennom viktige høst- og vårbeiteområder, hvor den forstyrrer trekkrutene mellom sommer- og vinterbeite.
Anleggsveien fra Kvænangsbotn til Šuoikkátjávri er omtrent 30 km lang og ble bygget i forbindelse med kraftverksutbyggingen. Veien har en trasé på 8–9 meter bredde. Den er regulert av NVE og har bom fra Lássajávri. Veien er åpen for motorisert ferdsel fra 1. august, noe som bringer trafikk og forstyrrelser inn i sommerbeiteområdet midt i den mest sårbare perioden.
Forskning viser at rein unngår områder innen 5 km fra infrastruktur med 50–95 %. Dette betyr at veier har en langt større innvirkning enn selve veibredden tilsier. Hele 89 % av samisk reinbeiteområde i Norge ligger nå innen 5 km fra ett eller flere tekniske inngrep.
I tillegg kommer påkjørsler av rein langs veiene, ofte med manglende rapportering. Rein som blir skadet eller drept i trafikken representerer direkte økonomiske tap for reindriftsutøverne, men få saker ender med erstatning.
Veier, kraftlinjer og annen infrastruktur har en kumulativ fragmenteringseffekt. Selv om hvert enkelt inngrep kan virke begrenset, er den samlede konsekvensen at stadig større deler av beiteområdet blir utilgjengelig for reinen.
Kartet viser Ábborášša reinbeitedistrikt med markører for kraftverk, regulerte magasiner, vindkraftplaner og gruvedrift. Distriktsgrensen er hentet fra Landbruksdirektoratets karttjeneste via Geonorge.
Slå på Funksjonelt tap i kartlagvelgeren for å se buffersoner rundt hvert inngrep. Funksjonelt tap viser områdene som reinen unngår på grunn av forstyrrelser fra infrastruktur — selv om beiteområdet er fysisk intakt, er det i praksis utilgjengelig. Buffersonene er basert på forskning:
Buffersoner brukt i kartet:
420kV / 132kV kraftlinje: 2,5 km (79% lavere tetthet av rein, Vistnes & Nellemann 2001)
Interne linjer (66/22kV): 2 km
Anleggsvei: 3 km (vei + motorisert ferdsel)
Vindkraft (planlagt): 5 km (Skarin et al. 2015, Skarin & Alam 2017)